Sky ikon
SKATT | Nyheter | sport | Bilder
...

ST MORRITZ: Norske kompani

Columbia/Sony

Oppdatert 03.02.2012 kl 10:31

Etter noen uker preget så mye av møkkamenn og Ola Nordmann, er jeg litt usikker på hvor hensiktsmessig det er å spille «bygderock» og være ute med et nytt album kalt Norske Kompani, men St Morritz kunne jo ikke vite om disse omstendighetene på forhånd. Jeg har tekstvistert tittellåten på gruppas andre album, og ikke funnet noe jeg tror er egnet til å støte noen. Faktisk skjønner jeg overhodet ikke hva sangen handler om. Men den er en skikkelig lekker popmelodi, med masse hitpotensial og vendinger som utvilsomt også angriper deg emosjonelt. Så jeg ville mye heller sendt St Morritz enn Plumbo til Baku i hvert fall hvis det er meningen at de skal komme tilbake igjen.

St Morritz, som slo pent igjennom med debuten i 2010, befinner seg i et ganske slående spenn mellom høyst upretensiøs musikk og ganske så «seriøse» tekster, eller poesi som vokalist, gitarist og låtskriver Trygve Skaug ynder å referere til dem som. Det er unødvendig å si at tittelen på denne anmeldelsen skal uttales med trykk på første stavelse i begge ord. Skaug er en god ordsmed på sin Oslo øst/nord-dialekt ikke ulik Jo Nesbø den gang han bare var bankfunksjonær og hobbyvokalist i Di Derre.

Musikalsk plasserer bandet seg i en pussig labyrint med avstikkere til såvel norsk rølperock som amerikansk rootsrock, country og viser. Men samme i hvilken retning de beveger seg, vender de tilbake til et litt uklart utgangspunkt der nettopp tekstene og vokalen er det som binder det hele sammen. Noen ganger er det som å høre Lillebjørn Nilsen eller den tilårskomne Henning Kvitnes på tekstmessig fine men musikalsk nokså treige ting. Andre ganger klinker de til med saftig rootsrock, vakre stemninger eller endog nokså elegant formulert rock som på den lekkert gitardrevne Månen.

I trekanten mellom standardrock, viser og folkemusikk har det etter hvert dukket opp så mye at man går helt surr. St Morritz befinner seg også inni der et sted, og lykkes med å skape mye fint. Lokal hjelp har de av Lars Chr. Narum på orgel. Også bassist Erlend Vesteraas er fra Eina.

Ny musikk

LINNEA DALE: Lemoyne Street

PIXEL: Reminder

SIGVART DAGSLAND: Villa Nordraak

TONE DAMLI: Looking Back

EUROPE: Bag Of Bones

THE HUMBLE SERVANTS: Down To The Bone

Ny musikk

LINNEA DALE: Lemoyne Street

PIXEL: Reminder

SIGVART DAGSLAND: Villa Nordraak

TONE DAMLI: Looking Back

EUROPE: Bag Of Bones

THE HUMBLE SERVANTS: Down To The Bone

Til toppen | Til forsiden | Gå til webutgaven
SKATT | Nyheter | sport | Bilder
Tips oss
Telefon: 61189300
SMS: OATIPS til 2005
MMS: OATIPS til 2005
E-post: tips@oa.no
Besøksadr.: Sommerroveien 1, Gjøvik

All videre bruk av stoff og annonser er ulovlig uten særskilt avtale